Tilbake til startsiden

Bekkestua bibliotek (Bærum bibliotek Bekkestua). Bærum hagelag

Forløperen til Bærum bibliotek Bekkestua, "Østre Bærum folkeboksamling", holdt først til i i huset som sener ble Stabekk bokhandel. Deretter holdt biblioteket til i et klasserom på Stabekk skole. Boksamlingen fikk senere ett rom til, men det var misnøye med at 3000 bind i åpne hyller, med et moderne utlånssystem, sto i et klasserom.

Først høsten 1961 ble det flytting, fordi Stabekk skole ville ha plassen, til det nye Bygningsarbeidernes hus på Bekkestua, Gamle Ringeriksvei 34 . Avdelingen skiftet navn til Bekkestua avdeling og ble der i 20 år. Utlånsavdelingen var på ca. 100 kvadratmeter, et leseværelse på 25 kvadratmeter, og et bokmagasin på 25 kvadratmeter. Magasinet skulle være for alle avdelinger.

Avdelingen fikk alt det første året større utlån enn Sandvika, til tross for en liten og nedslitt boksamling. Avdelingene fortsatte å sette utlånsrekorder utover i 60- og 70-årene. Beliggenheten var meget god, så selv om det var trangt mellom reolene, kom det flere og flere lånere.

Bærum bibliotek Bekkestua flyttet inn i nye tidsmessige lokaler i Gamle Ringeriksvei 44 i 1981 og ble da Bærum kommunes hovedbibliotek. 

Bibliotek ble oppgradert i 2016.

Hovedbiblioteket har Bærum biblioteks fellesavdelinger: administrasjon, innkjøpskontor og registrering av media for alle bibliotekene. Publikum har tilgang til Bærums største voksenavdeling, barneavdeling, musikkavdeling og Bærumssamlingen (Bærum kommunes lokalhistoriske samling). Fra 1994 ble det PC- og internettilbud. Biblioteket har automatiske utlåns- og innleveringsautomater.

Bekkestua bibliotek leier ut foredragssal, mindre møterom og utstillingslokaler.
Biblioteket arrangerer jevnlig gratis kulturarrangementer.

Det nye biblioteket er tegnet av Arkitekt Thomas Willoch og hans medarbeider Dag Olsen, på slutten av 1970-tallet. Thomas Willoch ble senere slottsarkitekt, mens Dag Olsen ble kommuneplansjef i Bærum kommune.
Det som er typisk for bygningen er at lyset slipper inn i biblioteket via den store glassfasaden mot forplassen og fra høye, smale vinduer i de øvrige fasadene. Midt i rommet slipper dagslyset inn gjennom store overlysvinduer. Bekkestua bibliotek har et fint, lavmælt estetisk uttrykk typisk for 1970-tallets nordiske modernisme.

Biblioteket har egen hjemmeside.

Mer om bibliotekenes historie i Bærum: Se Bærum biblioteks historie


Bærum Hagelag
Biblioteket har en foredragssal som benyttes av flere organisasjoner. En av disse er Bærum hagelag som skriver i 2024 på sin hjemmeside:
Bærum hagelag, stiftet i 1960, er med ca. 500 medlemmer Norges største hagelag. Med møter, hagevandringer, turer og andre aktiviteter vil vi bidra til kunnskap og hageglede.
Til våre møter inviterer vi inspirerende fagfolk som deler kunnskap og erfaring om ulike hagerelaterte emner. På møtene serveres kaffe/te, og det blir alltid satt av tid til litt prat med andre hageinteresserte. Her kan du få gode tips og råd om planter som trives i vårt område, hvor du får tak i god jord, hvordan du bør gjødsle m.m. Hagelaget er en del av Det norske hageselskap

Laget arrangerer plantemarked med kjøp og salg av planter, "åpne hager" der medlemmer åpner sin hageport for besøk, og de arrangerer turer.

Hagelaget har også side på Facebook.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Kulturminner i Bærum. Utgitt av Bærum kommune

Bærum bibliotek

Bekkestua bibliotek 1975 da det lå i Bygningsarbeidernes hus. Her var det trangt.
Kilde: Bærum bibliotek
Bekkestua bibliotek 2018. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
I det nye biblioteket er det bedre plass. Bildet er tatt i 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Dette huset sto tidligere der biblioteket ligger i dag. I huset bodde familien Løien.
Bildet er fra 1935. Kilde: Bærum bibliotek
Det var stor stas da det kom PC-er på biblioteket på 1990-tallet. Kilde: Bærum bibliotek